– Foreldrene mine kjøpte hus her ute i 1947, rett etter krigen. Faren min var i marinen, så vi har også bodd i København og i Washington DC før vi kom tilbake i 1952. Rett før vi skulle flytte tilbake brant huset ned, og vi måtte bygge nytt som står der den dag i dag, for- teller Gregers som begynte på Snarøya skole allerede i 1953. – Jeg husker godt frøken som kom ut i skolegården og ringte med en bjelle når frikvarteret var over. I 1957 åpnet den nye skolen, og vi var den andre klassen som ble uteksaminert der.
Fritidsaktivitetene på Fornebu var gjerne sen- trert rundt det maritime via den lette tilgangen til sjøen som omkranser halvøya.
– Jeg var med i Norges første sjøspeidergruppe. Vi hadde alle møtene våre i en utrangert MTB, og om sommeren ble den slept med ned til kysten hvor vi holdt leir. En periode var vi faktisk over 150 medlemmer, og sjøspeideren holder på den dag i dag! De aller fleste som vokste opp her på den tiden har vært innom speideren, forteller Gregers. – Barna måtte selv være med å pusse og slipe disse trebåtene hvert år, her fikk man ingenting servert i fanget, påpeker Maryanne.
Å vokse opp på Fornebu før i tiden var svært annerledes enn i dag. Landets hovedflyplass hadde tatt over mesteparten av områdene. – Man fant landligere områder utover Storøya, men på den tiden var det ingen enkel jobb å komme seg dit da det var endel av flyplass- området. Fornebu var sentralt på godt og vondt. Man kunne sykle bort til gjerdene ved flyplassen og se fire-motors fly fra Amerika lande. Jeg husker den gang vi sto og så på da den kjente amerikanske komikeren Danny Kaye gikk gjennom passkontrollen. Jeg hadde også sommerjobb på flykontoret i ungdomstiden. Jeg skrev ned rutekoder og sendte over med fjernskriver hver gang flytene tok av, slik at
det koordinerte med de andre flyplassene når avgangene ville lande. Senere, på forretnings- reiser brukte jeg snaue ti minutter fra jeg gikk hjemmefra til jeg satt på flyet, forteller Gregers.
Etter studier i USA ble Gregers igjen i 9 år for å jobbe, og han møtte Maryanne. Paret giftet seg i USA i 1974, flyttet tilbake i 1976 og bygget hus på tomten til Gregers foreldre. Nærheten til flyplassen hadde selvfølgelig ulemper for oss. Det var mye støy her, spesielt med tanke på alle propellflyene som holdt til her ute. Etter hvert som trafikken økte fikk man jetfly, da var det ikke lett å nyte sommerdager på terrassen. Du måtte ta pause i samtalene annethvert minutt, forklarer Gregers. – På denne tiden var det ikke et område som var bilfritt. Vi hadde rett og slett ikke tilgang til det Fornebu som du ser i dag. Nå har vi mange kilometer med bilfrie turveier, naturen har kommet tilbake, forteller Maryanne.