Fra nepe til gresskar
I tillegg til å ha på seg de skumle kostymene, skar kelterne ut det som skulle forestille forfedrenes ansikter i både nepe og kålrot. Disse ble brukt som lykter utendørs på trappen, for å holde de døde utenfor huset. Men da etterkommere av kelterne – irene og skottene – emigrerte til USA på 1800-tallet, ble de nødt til å endre tradisjonen; det var ikke nok neper og kålrot i omløp. I stedet kom de over gresskaret, som viste seg å være lettere å skjære i. Dermed fikk Halloweens sitt kanskje mest kjente «symbol» – gresskaret.
Halloween har utspring fra allehelgensaften
Allehelgensaften og Halloween er to merkedager som ofte blandes med hverandre, og det er faktisk ikke så rart – historien tatt i betraktning.
I middelalderen ønsket pave Gregory IV å bytte ut den hedenske feiringen Samhain 31. oktober med en ny, kristen dag kalt All-saints day, markert 1. november. Dette gjorde han for å få slutt på at konvertitter til kristendommen arrangerte ikke-kristne festivaler. Historien forteller videre at All Saints’ Day ble døpt om til All Hallows’, deretter All Hallows’ Eve. Vi har derfor endt opp med at den offisielle dagen for Halloween er 31. oktober – og allehelgensdag er 1. november.
Knask eller knep
Det tradisjonsrike trick or treat (knask eller knep på norsk), kan dateres tilbake til “All Souls Day»-paraden i England. Under denne paraden, dukket det opp fattige borgere opp for å tigge etter mat. Familiene som deltok i paraden pleide så å gi de bakevarer kalt “sjelekaker” eller penger, i retur fikk familiene lovnad fra de fattige om at de skulle be for familienes døde slektninger. Da merkedagen kom til USA med emigrantene, adopterte også andre emigranter tradisjonen med å kle seg opp i kostymer, og gå fra hus til hus for å be om mat eller penger.